Utdrag fra en plass i boken:
Det var som jeg kom inn i en labyrint i det samme øyeblikket som jeg
ble født inn i min fysiske kropp. Der det var som jeg ble født inn, i sentrum av denne labyrinten. Som var sirkelformet som en spiral der den snodde seg av gårde. Det var i det samme øyeblikket som jeg ble født inn i dette livet…
Jeg så at det er mange veier jeg kunne gå her inne og at alle veiene førte til sentrum av labyrinten. Noen var korte og noen var kjempe lange. Jeg følte at alt handlet om å ta de rette valgene i livet. Det var her lengden på veiene ble til. Det var som de levde sitt eget liv disse veiene, fordi de kunne forandre seg etter hvilken avgjørelse jeg valgte å ta i livet mitt. Men det er bare en vei som man kunne komme seg videre igjennom til neste nivå på. Dette spillet var ikke noe intellektuelt spill…. Men et spill om å få balanse på alle plan i seg selv og alle kroppene sine. For vi har mange kropper som vi ikke kan se med det fysiske øyet…. Kropper som er bygd opp av energier og lys.
Dermed kan man utvikle seg selv til å bli til et guddommelig vesen igjen. For du trodde vel ikke at du var det….? Hvis du trodde at du var det! Ja da har du gått i fellen til ditt kjære ego. Da er du ikke lengre i bevegelse, men har stagnert. Så se på å komme deg videre. Fordi du trenger og våkne opp å få deg ett skikkelig spark bak og det er det bare du selv som kan gi deg. Fordi alt er ditt valg!
Det er fordi…. du har selv satt deg fast i den gjørmen… som du sitter så fast i.Det er ikke noe guddommelig over det..….men noe dyrisk.Jeg skvatt til der jeg satt og kjente at jeg fikk gåsehud over hele kroppen min…. Var
vi virkelig i så lave frekvenser? He….!!! Eller skulle jeg kalle det i dyriske…. frekvenser. Dette var ikke noe lovende!
Det er en lang vei å gå her inne i labyrinten…. hvis du da roter deg bort her inne. Der jeg satt å så på denne filmen som utspant seg inne i meg. For illusjonens verden er så stor…. så utrolig stor…. Uff..nei… dette lovte ikke noe bra, kjente jeg inne i meg.
Utdrag fra en annen plass i boken:
Så jeg prøvde å få litt søvn jeg også. Det var ikke så lett når jeg var så spent. Det var en apekatt som kom inn i tankene mine da jeg lukket øynene mine igjen… En liten og søt en. Den hadde en rød jakke og en rød hatt på hodet sitt. Det minte meg om en pikkolo uniform denne jakken og hatten som den hadde på seg. Apen dro meg i armen min og jeg bare fulgte etter den… Det var som den ville vise meg noe.
Den dro meg av gårde mot en stor og grå elefant som stod der… Det så ut som den ventet glad på meg der den stod og viftet med de store ørene sine og kastet med snabelen sin. Den laget en skarp trompet lignende lyd med snabelen sin og ristet på hodet. Det var som en glad velkomsthilsen fra den. Og apekatten klatret lett opp på ryggen av den og ville at jeg skulle komme etter den opp på ryggen. Vi skulle visst ut på tur. Jeg kom meg opp på ryggen samme veien som apekatten hadde gått.
Apekatten ble sittende foran meg oppe på ryggen på denne store elefanten…. Der vi for av gårde på tur. Vi gikk ut av denne byen som vi var i og ut på en landevei. Det var store marker på begge sidene av denne veien som vi gikk på og alt var så grønt og fint her ute. Jeg kunne skimte ett stort slott som lå i det fjerne oppe i åsen….. Det var som jeg visste at det var dit vi skulle. Det var fest i gatene da vi kom frem til byporten til denne nye byen som vi skulle til.
Det var som vi var invitert til denne byen. For jeg hadde følelsen av at alle visste at vi skulle komme. Da vi kom inn til byen gikk elefanten opp en gate som førte rett opp til dette slottet som jeg hadde sett. Da vi var fremme la den seg ned foran trappen så vi kunne gå av den, jeg og apen. Apen gikk foran meg og smilte og hilste på alle sammen. Det var så underlig for det var som den kjente de alle sammen der den gikk og hilste med hatten sin.
Da vi var kommet frem til ett stort rom, der det satt en inder på et svevende teppe i luften foran oss. Han hadde på hodet sitt en hvit flott silketurban og den var festet med en diamantnål foran på den. Denne diamantnålen hadde formen av en halvmåne og det var tre små stjerner som var under denne månen. Ellers var klærne hans i hvitt og sølv. ”Vær hilset du kjære barn… du som har funnet veien hit inn til meg. Dette er din fremtid som vi snakker om. Kom helt frem til meg så jeg kan få sett på deg.” Jeg gikk lydig frem med bøyd hode. Jeg så at det lyste ut av øynene hans og følelsen min var at han ikke var her i fra denne jorden. Jeg følte at han var en oppsteget person som hadde mester status. Da jeg var fremme ved han la han hånden på hodet mitt og jeg kjente at det gikk sterke energier igjennom meg.
Utdrag fra en annen plass i boken:
Det var mye å se på der vi kjørte av gårde mot den første byen… Men jeg forstod ikke helt at det ville være en slangekraft i den syvende kroppen våres, som er krone chakraet våres…
Her var det noe som jeg ikke hadde sett før og jeg gled inn i meg selv…. Jeg kunne se at det kom en stor ørn i mot meg. Denne ørnen slapp ned en slange… Visdommen sin slange…. som er vokteren av det tredje øyets sin kraft.
Kunnskapen sin hellige kraft…. det var som slangen lå sammenkveilet på toppen av hodet mitt og jeg kunne se at hodet til slangen la seg der tredje øyet sitt punkt er….. Jeg er vokteren av følelsekilden din…. Din åpning inn til ditt paradis….. Din redsel for meg holder deg borte fra meg…. Når du kan beherske meg får du også bruke kraften min… Jeg finnes i mange forskjellige former… .og er inngangspunkt og utgangspunkt til mange energiplasser, skal du se etter hvert…. Som du våkner i dine kropper og din bevissthet…
Utdrag fra en annen plass i boken:
Jeg pustet dypt inn gjennom nesen min og ut gjennom munnen min for å få fortere ro i kroppen min… Så koblet jeg meg på lyset …. Min kontakt med mitt høyere selv i meg… Der jeg åpnet opp min lyskanal…. ned til den fysiske kroppen min…Jeg hadde satt ned røkelsespinnene og hadde fått tent lyset mens jeg snakket på et indre plan i meg med Buddha…Bær mine bønner så de løfter seg opp til Gud og han kan løse opp disse følelsene og tankene mine som jeg sitter så fast i…. Jeg så at jeg stod i dette vidunderlige lyset… Der Buddha sin fremtreende skikkelse viste seg for meg…. Han viste seg alltid for meg… Der han satt i sin lotus stilling…. Alltid i bønn med Gud….. Det er
kun gjennom den indre bønnen i deg… og erkjennelsen at du kan nå dine deler som trenger å bli healet…. Hardt arbeid lønner seg… Du må finne din egen vei inn til ditt mørke i deg…. For å kunne forløse deg fra disse menneskelige begjærene…. For det er de som holder deg fast her til det jordiske…. Begynn og arbeid kjære barn… Jeg er her for deg….
