Nye Muligheter
Endelig følte jeg at jeg hadde fått alt på plass… i det nye livet mitt. Der jeg etter hvert ble sittende i min egen ensomhet og lyttet til stillheten. Denne stillheten i meg som sakte men sikkert snek seg inn i meg mer og mer der jeg satt i mine egne tanker…
Stillheten som ble en forsterket faktor etter hvert som dagene gikk. Det var som jeg var kommet inn i min egen tomhet… Tomheten som rommet så mye tristhet i meg… Der jeg kom inn i så mange forskjellige tanker og følelser…
Sitter her i min egen tomhet, i denne intetheten og kjenner på alt det jeg har glemt. Jeg har glemt de aller viktigste tingene i livet mitt. Hvem er jeg? Hvor kommer jeg fra..? Hva var det jeg skulle her…? Hvor er kjærligheten…? Som jeg hadde drømt om å finne i hele livet mitt. Og hvor skulle jeg finne den…?
Jeg ser at tomheten spiser av meg mer og mer… Jeg glemmer så fort… Så alt for fort… Snart har jeg også glemt meg selv… Og for ikke å snakke om deg min kjære Gud… Du som er mitt eneste håp i meg. Jeg håper du kan forstå…! Hvorfor alt dette, for opp all engstelse i meg… Ikke forlat meg her helt alene… Jeg vil ikke bli en tomhet… Som bare følger tankemassen fremover… Utenfor stupet…
Du kjære Gud, er det siste halmstrå jeg har igjen i meg for og kunne finne veien tilbake, tilbake til alt det jeg har glemt … Og tilbake til deg også… Så ikke forlat meg her alene i denne kalde verden… I denne verden her vi mennesker bare er opptatt av og kunne fremme oss selv… Og vårt eget ego…
Jeg ber deg av hele mitt hjerte… Ja, jeg vet at det ikke er helt dette hjertet mitt…
Men jeg håper jo at det er en liten lysgnist igjen av deg… der inne i mørket mitt som du kan gjenkjenne… Og at ikke alt er fylt med begjær…
Lytt til meg…! Før det er for sent for meg… For da er jeg bare en tomhet og alt det som jeg begjærer… Og jeg kan ikke lengre leve i denne tomheten fordi den gir meg ikke noe… Det er ikke det jeg søker i meg…
Jeg ser at jeg og min elskede aldri kan møtes… Fordi at vi har glemt hvem vi er… Vi kjenner ikke hverandre igjen… uten kjærligheten i oss… Uten deg i oss…
Men hvordan kan jeg få… kjærlighet i meg…??? Når jeg ikke vet hva kjærligheten er… Fordi at det har jeg også glemt hva er… Her på livets vei…
